Delårsrapport 3. kvartal 2022

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være den ledende banken og en drivkraft for vekst på Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital gjør at banken er godt rustet i en utfordrende tid med krigen i Ukraina og påfølgende urolige markeder med relativt høye og økende renter og inflasjon.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS, herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2021, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 131 mill.kr. før skatt mot 104 mill.kr. forrige kvartal
• Stabil basisdrift
• Forbedret nettorente som endte på 202 mill.kr. i kvartalet, en økning med 18 mill.kr. mot forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør -19 mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter på 41 mill. kr., en økning på 3 mill. kr. fra forrige kvartal
• Lave nedskrivninger på utlån i kvartalet med 2 mill.kr, tilsvarende som forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 41,7 %, mot 46,3 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eks. fondsobligasjoner på 8,7 %

• Stabil basisdrift
• Resultat før skatt 382 (250) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 560 (436) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser -25 (10) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter 125 (71) mill.kr.
• Lave nedskrivninger på utlån med 5 (29) mill.kr. eller 0,020 % av brutto utlån
• Kostnader i prosent av inntekter 42,0 (46,6) %.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt, ekskl. fondsobligasjoner på 8,3 %.

For tredje kvartal endte resultatet før skatt på 131 mill.kr. mot 104 mill.kr. i andre kvartal 2022, en økning på 27 mill.kr. Forbedringen i kvartalsresultatet er i hovedsak relatert til reduserte tap på finansielle instrumenter og økt nettorente.

Hittil i år er resultatet før skatt på 382 (250) mill.kr, en økning på 132 mill. kroner mot tilsvarende periode ifjor. Økningen skyldes en betydelig økning nettorente og provisjonsinntekter som er relatert til rentehevinger samt kjøp av SpareBank 1 Nord-Norges portefølje på Helgeland, og lave tap på utlån. Økte driftskostnader og resultat fra finansielle eiendeler trekker resultatet noe ned sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør i andre kvartal 202 mill.kr., som er 18 mill.kr. høyere enn forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,07 %, mot 1,87 % i andre kvartal. Renteregulering med effekt fra 11. august, renteregulering på innlån sent i kvartalet, og nedgang i forvaltningskapital som følge av blant annet overføringer til boligkredittforetak bidrar til en betydelig forbedring i netto rente- og kredittprovisjonsinntekter. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 208 mill.kr. mot 192 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 1,75 % ved utgangen av kvartalet mot 1,72 % forrige kvartal.

Hittil i år ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 560 (436) mill. kr., en økning på 124 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 1,90 (1,84) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 582 (436) mill.kr. per 30.09.2022. Dette tilsvarer en nettorente i prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån på 1,76 (1,68) %.

Konsernet har hittil i år kostnadsført 11 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter 41 mill. kr. mot 38 mill.kr. i andre kvartal 2022. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,43 % for tredje kvartal, en økning på 0,03 % fra andre kvartal 2022.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,36 mot 0,30 % i andre kvartal 2022.

Hittil i år utgjør netto provisjonsinntekter 125 (71) mill.kr. eller 0,43 (0,27) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav 22 (0) mill.kr. i provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i tredje kvartal negativ med -19 mill. kr., en forbedring på 8 mill. kr. sammenlignet med andre kvartal 2022. Tapet på finansielle instrumenter i kvartalet er i hovedsak relatert til uroligheter i rentemarkedet. I kvartalet har dette medført et tap på verdipapirporteføljen på -13 mill.kr., mens verdiendring fastrente utlån er negativ med -11 mill.kr. i kvartalet. Positiv verdiendring på derivater som ikke inngår i sikringsbokføring reduserer effekten av verdiendringene på fastrente utlån med 5 mill.kr på resultatet.

Hittil i år er resultat fra finansielle investeringer på -25 (10) mill.kr. Nedgangen fra 2021 er relatert til betydelige markedsuro i inneværende år, mens inntektsføring av utbytte fra produktselskapene i første kvartal trekker opp.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 56 mill. kr, i første kvartal 2022.

I kvartalet ble de samlede driftskostnadene 95 mill.kr., en økning på 4 mill.kr. sammenlignet med andre kvartal 2022. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 41,7 %, mot 46,3 % i andre kvartal 2022. Kostnadene er over bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av lave inntekter knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser. Fraregnet tap på finansielle eiendeler og forpliktelser er kostnadsprosenten på 38,5 %.

Per 30.09.2022 utgjør driftskostnadene 280 (243) mill.kr. Dette er en økning på 37 mill.kr. sammenlignet med fjoråret. Hittil i år er kostnadsprosenten 42,0. Fratrukket tap på finansielle eiendeler og forpliktelser er kostnadsprosenten på 40,5 %.

Hittil i år er konsernets sykefravær 4,3 % mot 4,2 % i tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 2 mill. kr. mot 2 mill.kr. i andre kvartal 2022. Annualisert utgjør dette 0,02 (0,02) % av brutto utlån i kvartalet.

Hittil i år er tap på utlån og garantier resultatført med 5 (29) mill.kr. Av brutto utlån utgjør dette 0,02 (0,14) %.

Netto misligholdte og tapsutsatte utlån er i kvartalet redusert med 12 mill.kr. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 229 mill.kr. mot 241 mill.kr. ved utgangen av andre kvartal. Det foreligger individuelle tapsvurderinger på store deler av volumet som 30.09.2022 er tapsutsatt- og misligholdsmerket, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene.

Konsernet har i tredje kvartal gått over til SpareBank 1 alliansen tapsmodell. Isolert gav overgangen til ny beregningsmodell en inntektsføring på 2 mill.kr. i tap. I forbindelse med overgangen til ny modell ble den tidligere covid-19 avsetning tilbakeført, dette utgjorde en redusert avsetning på tap med 18 mill.kr. Endringene er nærmere beskrevet i note.

Det foreligger usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina og det makroøkonomiske bildet. Basert på dette har banken i tredje kvartal utført tilpasninger i tapsmodellen for å hensynta en mulig nedgangskonjunktur. Denne justeringen medfører en tilleggsavsetning på 14 mill.kr. ved utgangen av kvartalet.

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 2.724. De 20 største eierne er notert med 80,4 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 30.09.22 eide banken 16.679 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 115. Dette representerer en nedgang på kroner 16 eller 12,2 % fra 31.12.21.

Forvaltningskapitalen utgjør 38,3 mrd. De siste 12 månedene har forvaltningskapitalen økt med 1.699 (4.381) mill. kr eller 4,6 (12,6) %. Økt forvaltningskapital skyldes i hovedsak høy innskuddsvekst og overtakelsen av SpareBank 1 Nord-Norges portefølje på Helgeland i fjerde kvartal 2021.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap utgjør utlånsveksten i kvartalet -57 mill.kr. eller -0,2 %. Herav utgjør veksten i personmarkedet 42 mill.kr., mens bedriftsmarkedet har en nedgang på -99 mill. kr. Lav utlånsvekst i kvartalet skyldes hovedsakelig liten aktivitet på privat- og bedriftsmarkedet.

Ved utgangen av kvartalet utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 36.810 mill. kr. Av konsernets utlån er 84,5 (83,9) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 27.336 mill. kr, eller 74,3 (67,6) % lån til personkunder. Herav er 5.543 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 8.188 (352) mill. kr eller 42,8 (1,9) %. Dette inkluderer overtatt portefølje fra SpareBank 1 Nord-Norge.

Ved utgangen av kvartalet utgjør utlån til næringsengasjement 9.474 (9.176) mill.kr.. Herav er 228 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utviklingen de siste 12 mnd. 298 (273) mill. kr eller 3,2 (3,1) %.

Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde kundeinnskuddene 24.152 mill. kr. Inklusiv overtatt portefølje fra SpareBank 1 Nord-Norge har innskuddene de siste 12 månedene økt med 3.336 (2.223) mill. kr, eller 16,0 (12,0) %.I tredje kvartal har innskuddene blitt redusert med -579 mill.kr mot 587 mill.kr. i andre kvartal 2022. Dette er i hovedsak relatert til sesongvariasjoner.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 90,2 (91,0) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 24.152 mill. kr er 14.495 mill. kr, eller 60,0 (56,5) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 2.743 (829) mill. kr, eller 23,3 (7,6) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene de siste 12 mnd. økt med 593 (1.205) mill. kr, eller 6,5 (18,2) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån per 30.09.22 var 77,8 (73,5) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 8.226 (10.596) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av kvartalet var andel innlån med en durasjon på over ett år 76,7 (81,0) %. Per 30.09.22 er durasjonen på innlånsporteføljen 2,13 (2,37) år. Durasjonen i Helgeland Boligkreditt er noe lavere med 2,0 (2,2) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 5.771 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 5.714 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 11.485 mill.kr, noe som er økning på 4.136 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån SpareBank 1 Boligkreditt ikke inngår i konsolideringen.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 35 % av brutto utlån og 50 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 30.09.22 er overføringsgraden henholdsvis 31,2 (25,9) % og 41,9 (38,4) %. Overførte lån til Helgeland Boligkreditt planlegges redusert i samsvar med forfallene på innlånene i foretaket. Dette som en konsekvens av overgangen til SpareBank-1 alliansen, og finansiering via SpareBank 1 Boligkreditt.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, og investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er redusert med -48 mill. kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A3 med «positive outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS, Storgata 73 AS og Strendene Utviklingsselskap AS. Datterselskapet Strendene Utviklingsselskap AS er i sin helhet nedskrevet, og skal avvikles i løpet av 2022.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har en eierandel på 3 % i begge selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 0,6 %.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra den overordnede strategien, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, eksponering innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i bankens kredittrisiko følges nøye.

Bedriftskundene gis individuell tett oppfølging i tillegg til overvåking av utvikling i risiko basert på bankens scoremodeller. Det er etablert overvåking av utvikling i henhold til vedtatte styringsmål for porteføljen.

Per 30.09.22 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 229 (327) mill. kr. som er en nedgang på 98 mill. kr. fra 30.09.21. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 0,7 (1,2) %.

Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvalting av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen er innenfor vedtatte rammer.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som moderat.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 30.09.2022 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 6,8 (8,2) milliarder kroner eller 17,9 (22,4) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,83 (1,23) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 181 (219) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av kvartalet 4.786 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 451 mill. kr.

Konsernet har per 30.09.22 en ren kjernekapitaldekning på 19,0 (19,6) % og en totalkapitaldekning på 23,6 (25,6) %. Resultatet per tredje kvartal er ikke medregnet i kjernekapitalen. Inklusiv 50 % av resultatet ved utgangen av kvartalet utgjør ren kjernekapitaldekning og totalkapitaldekningen henholdsvis 19,7 % og 24,3 %.

Reduksjonen i beregningsgrunnlag som følge av overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt inneværende år er i all hovedsak forbigående, og vil bli forholdsmessig konsolidert ved neste regulering av eierandelene i boligkredittselskapet. Ved utgangen av kvartalet utgjør dette en redusert ren kjernekapitaldekning på 0,45 %.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 11,5 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 13,7 % (13,2 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er 1,3 % over regulatoriske krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 17,5 %, og 21,0 %. Banken har i måltallet tatt høyde for kommende økning i systemrisikobuffer og motsyklisk bufferkrav på inntil 2,5 %.

Bankens kapitaldekning er høyere enn målsettingen. Styret legger til grunn at kapitalen nyttes til fremtidig vekst eller alternativt utdeles til eierne gjennom høyere utbytte og økt gavetildeling. Bankens målsetning om utbytte er som følge av dette endret til minimum 50% av overskuddet.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 20.286 (17.757) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 9,1 (10,9) %.

Konsernet nærmer seg sitt første fulle år som en del av SpareBank 1 alliansen. Dette året har vært preget av ettervirkninger av pandemi, krig i Ukraina og et makroøkonomisk bilde som tilsier utfordrende tider fremover. Gjennom denne turbulente tiden har bankens ansatte vist seg fra sin beste side, dette med å være tilpasningsdyktige, lærevillige og ikke minst vært gode rådgivere for våre kunder. Dette er egenskaper som vil være viktig når lokalbanken skal bidra til vekst og utviklingen i regionen, spesielt i en tid hvor mange faktorer tilsier det motsatte.

Økte renter, høy prisvekst, økte skatter og avgifter vil påvirke kundenes atferd i tiden fremover. Mange av bankens personkunder og bedriftskunder vil få en trangere økonomi. I bankens markedsområde har strømprisene vært lave, noe som bidrar i positiv retning for kundene, men det er likevel sannsynlig at mislighold og konkurser vil øke noe i tiden som kommer. Eiendomsmarkedet, særlig i byene på Helgeland er likevel forventet å holde seg stabilt i tiden som kommer.

Signalene fra arbeidet med nytt statsbudsjett tilsier at økonomien for enkelte av våre kundegrupper, men også for og banken. Blant annet vil økte avgifter på kompetansearbeidsplasser og innføringen av grunnrenteskatten for oppdrettsnæringen medføre redusert lønnsomhet i utsatte næringer. Spesielt i oppdrettsnæringen i regionen er usikkerheten stor og flere investeringer er satt på vent som følge av den foreslåtte innføring av grunnrenteskatten.

Som redegjort for i tidligere rapporter, vil det ut 2022 og for deler av 2023 vil det være et behov for videre omstilling og endring, og ikke minst for at banken skal bli en del av den fremoverlente og utviklingsorienterte kulturen i SpareBank1 alliansen. Dette medfører at konsernets langsiktige lønnsomhetsmål i en periode ikke kan forventes innfridd. I et lengre perspektiv forventes lønnsomheten å bli styrket. Konsernet har et langsiktig lønnsomhetsmål om en egenkapitalavkastning på linje med sammenlignbare banker, p.t. 11 % etter skatt fra siste del av 2023.

Nettorenten forventes å styrke seg etter rentehevingen i tredje kvartal inneværende år. For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive overførte lån til boligkredittforetak, er det estimert at rentehevingen i august og september i tredje kvartal isolert vil gi en styrking av nettorenten.Imidlertid vil økte finansieringskostnader og pristilpasninger trekke denne effekten på nettorenten betydelig ned. Rentehevingen i august og september 2022 får effekt på bankens portefølje fra henholdsvis 6. oktober og 9. november.

Nivået på provisjonsinntektene er stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2022 vil stabilisere seg på rundt 0,30 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å forholde seg stabile, men for 2022 i sin helhet noe over måltall på 40 prosent av sum inntekter. Dette er i hovedsak knyttet til økte kostnader i en overgangsfase etter inntreden i SpareBank 1-alliansen og virksomhetsoverdragelsen. Det forventes at kostnadsnivået utover i 2022 vil tilnærme seg måltallet som følge av ansatte som er i sluttpakkeforløp og IT- og driftsavtaler som utløper.

Banken har tidligere indikert en forventning om normaliserte tap på rundt 0,18 % av brutto utlån. Forventningsnivået opprettholdes også fremover. Det foreligger likevel fortsatt usikkerhet med hensyn til fremtidige tap som følge av krigen i Ukraina og tilhørende usikkerhet i økonomien.

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en moderat markedsvekst. Konsernets vekstambisjoner tilsier en utlånsvekst minimum tilsvarende markedet på Helgeland. Styret vil prioritere lønnsom vekst. I tiden fremover forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten på personmarkedet.

Selv om det i årets første tre kvartal har vært svak vekst for bedriftsmarkedet, forventes det en betydelig økning i aktivitet på Helgeland i perioden 2023 til 2025. Betydelige infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, batterifabrikk, dypvannskai, hydrogenproduksjon, sykehus og bolig- og veiutbygging vil medføre investeringer opp mot 20 milliarder kroner på Helgeland, imidlertidig skaper det makroøkonomiske bildet usikkerhet knyttet til både størrelser og tidspunkt på investeringene.. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å skulle bidra inn i prosjektene eller på en annen måte vil ta del i ringvirkningene investeringene gir.

Den positive utviklingen på Helgeland gir styret god tro på fremtiden, og at SpareBank 1 Helgeland vil være en sentral bidragsyter for videre vekst på Helgeland.